Solen tittet inn av vinduet mitt i dag. Helt på kanten til å briste av lykke ble jeg, siden tårefull og andektig.
Følelsen av å varmes av solen etter desembers endeløse dager i regn og mørke, kan ta pusten fra en. Helt.
Men det er liv, fortsatt, og lengsel. Vårlengsel.
Jeg tenker på små verselinjer om det som brister,
fanger solskygger med kameraet og synes Paolo Roversi er den beste oppfinnelsen siden årets første hestehov.
Ja visst har hun rett, Karin Boye.
Line
- vårhjarte -